Da Sous Viden kom til bygda

Så satt vi der med gaffelen og kniven i hver sin hånd. Gjerne med servietten kilt ned i skjortekraven. Det er jo jul og kalkunen skal på bordet. Liflige dufter svever i rommet og pirrer i nesen.

Pappa var ofte kokk når slike svære ting skulle gå av stabelen. Han hadde vært å reist.

Ja mye lengre enn sambygdingene som hadde vært vestaførr, lengre enn både Bårfjord og Andsnes.

Han hadde vært til sjøs. Lært litt om andre matvaner enn det vi var vante med her på nisseberget.

Nå hadde han fått det for seg at kalkun var greia. 

Han kom så drassende hjem med en tamfugl som hadde gjort selveste Mr Bean misunnelig. 

Det var bare og stuffe den opp med diverse godsaker. Deretter steke i 5 timer, som var vanlig på den tiden. Helst koke i to timer deretter steke til du var sikker på at den var død.

Resultatet ble nok som du tenker.

Brystfileten var så tørr at du måtte gjerne drikke 4 glass vin for å få den ned. Noe fattern ventelig ikke var så lei seg for.

For oss andre var dette en selsom opplevelse. Vi begynte å grue oss allerede rundt stHans-tider i vente på julekalkunen.

Har man ikke selv også hørt gode råd opp gjennom tidene med å speke kalkunen. Steke den med fileten ned og allskens rare påfunn.

Like forbannet tørr ble kalkunen. Jeg spiste ikke kalkun på mange år. Selv etter at jeg selv ble kokk og ofte fikk kalkun i fanget og var tvunget å tilberede.

Ikke før sousVide teknikken kom min vei en gang på åttitallet.

Må vel ha vært under min Tromsø tid.

Dette vannbadet som vi syntes var så rart.

Bare vakumpakke og justere temperaturen til den kjernetemperaturen man ville at produktet ditt skulle ha.

Jeg har rett som det er kalkun på middagsbordet nå for tiden. Vakumpakker en brystfilet, krydrer opp. Deretter i vannbad på 85 grader i 4 timer.Svi den i stekepanna for å få brunfarge og skorpe.

Det blir den møreste og saftigste kalkun du kan drømme om.

Smaklig måltid og ha en god tirsdag.