Bloggen min
Hjertets lengsler
Lyden av ett par klikklakk-sko bak ham var gjenkjennelig.
Stein hadde nylig stemplet seg av vakt.
Han var på tur mot leiligheten et steinkast fra jobben, like bak coop butikken på Frydenlund som bydelen her ble kalt.
Han kikket seg bare kjapt til siden da de hurtige dameskrittene kom opp på siden av ham og en hånd ble stukket inn i armen hans.
“Hei!” Roper hun ut med anpust i stemmen.
Han hadde lagt merke til at hun hadde kikket litt søkende og kanskje noe spørrende på ham den siste tiden på jobben.
Trine jobbet i baren på restauranten hvor han ledet kjøkkenet.
Det gikk ilinger nedover ryggen ved å kjenne hånden hennes som søkte ned mot håndleddet og fingertuppene nesten ned i lommen hans. De lange lakkede neglene hennes skrapte kilende inni håndflaten.
“Skal vi dra hjem til deg og elske?” spør hun uanstrengt.
Han blir satt ut av denne plumpe og direkte forespørselen. Dette er han på ingen måte forberedt på.
Han er slett ikke vant til så direkte invitasjoner. Ihvertfall ikke sånn på blanke ettermiddagen på tur hjem fra jobb.
Like rundt hjørnet ligger vinutsalget.
“Vi må inn her for en flaske Prosecco”,mener hun.
Delikatessebutikken ligger også her. “ Hva med noen sjøkreps ?”, skyter han inn idet de forlater spritbutikken.
Han får rasket med seg noen ferske spinatblader og fløte i samme slengen.
Rundt hjørnet og ett par hundre meter oppover ligger Ofotveien.
Leiligheten hans ligger i andre etasje.
Det er en eldre, møblert leilighet med peis og sekstitalls møbler.
Murhus med glattpussede vegger i trappeoppgangen skaper ekko av hennes
klikklakk-sko.
Det overdøver nesten ståket fra tv’n inne hos den eldre mannen i første etasje.
Han er nesten døv.
Vel oppe i andre etasje lister de seg inn for ikke forstyrre den pensjonerte politimannen i leiligheten på andre siden av gangen.
Han liker ikke slamring med dørene under middagshvilen.
Stein legger posen med krepsene og nettet med champagnen ned foran døren.
Han vil ikke slippe hånden hennes og fisker yale-nøkkelen opp av lomma med den motsatte hånden. Fikler litt fordi nøkkelen ligger i den høyre
lomma.
Sikter nøkkelen mot låsen.
Det dunkle vindusløse trappeløpet gir ikke mye lys.
Lyden av knitrende sylinder fyller trappeoppgangen og røper at Stein gjør èntre og er hjemme.
Vel inne fører han henne elegant over terskelen og legger posene fra seg på setet ved telefonbordet.
Tar jakken hennes og henger denne på stumtjeneren i kroken bak døren.
Hun er så vakker. Stående der i det sorte skjørtet. Den hvite skjorta med propellen i halsen samt de matchende sorte pumpsene på bena.
Heten mellom dem har bygget seg opp. Han bare må trekke henne inntil seg. Kjenner puppene mot brystet sitt.
Armene hennes som smyger ømt under jakka og rundt ryggen hans.
Leppene møtes. De malte leppene farger munnen hans i rødt.
Hennes lekende tunge og saftige munn sender kåte ilinger gjennom ham.
Knappene i skjorta hennes åpnes med ivrige hender. Med to fingre knepper han opp hempen i bh’en og lar brystene falle fritt i samme øyeblikk som han slenger plagget bak ryggen hennes. River av seg skjorta og trekker hennes nakne bryster inntil sitt.
Nå blir han tvunget å skyve henne litt vekk. Skape litt avstand for å ikke falle for fristelsen til å rive av henne plaggene i råskap og ta henne stående der på gulvet foran ytterdøren.
“Du fyller badekaret!”, beordrer han henne.
“Jeg legger champagnen på kjøl og gjør klar kreps til oss”
Stein henger fra seg jakka og flipper skoene i kroken ved siden av stumtjeneren.
Han slenger noen store kubber inn i peisen og fyrer opp.
Løken blir finhakket og strøs i en vid kjele smurt med rikelig usaltet smør. Halve og rensede kreps legges oppå dette.
Det krydres lett med salt og pepper samt hvitvin som helles over så det dekker løken.
Fløte kokes litt inn og det tilsettes ferske spinatblader. Salt og pepper, samt et lite rasp med muskatnøtt over.
Krepsene dampes noen minutter under lokk. Fersk pariserloff og sitronbåter hører med. Mens alt trekkes til siden og holdes varmt inne på kjøkkenet, glir han ned i det varme vannet sammen med henne som sitter omhyllet i skum til oppover veggene. Trekker henne overskrevs på fanget.
Møter munnen hennes i et etterlengtet dypt og varmt kyss. Kjønn stryker mot kjønn og sender ilinger av sødme og forventninger hos dem begge.
Hun slipper et nesten stille sukk, trekkene i ansiktet hennes viskes bort og øynene himler i øyeblikket de blir til ett. Myke bryst stryker rytmisk over skuldrene hans.
Ridende på bølger som slår mot strand. klukkingen av hav som skvalper.
Sødme som langsomt stiger.
Pust som øker i takt med myke bevegelser. Eksplosjon som lammer de to når de faller sammen i utmattelse.
Han hjelper henne med å frottere ryggen og låner henne en ledig slåbrok. Hun tenner noen telys. Spretter opp champagnen slik at korken styrer som ett prosjektil i veggen.
Blupp, blupp, blupp, etterfulgt av ett brus av sjø som slår mot strand og fyller ørene når glassene fylles opp. Krystall som klirrer. To par øyne møtes når glassene føres mot munnen.
Det sensuelle ved å sitte slik i morgenkåpe å nippe sprudlevann, nyte dampede sjøkreps og stuet spinat, setter begge to i stemning.
Ligge nakne på bjørneskinn ved peisen og ett glass musserende, runder av kvelden.
To utmattede og mette sjeler dupper av med bare et pledd som teppe.
Morgenen føltes som andre morgener, hvis det ikke var for at Trine lå der i dobbeltsengen sammen med ham.
Hun gjesper. Håret er ikke akkurat nyfrisert, snarere ligger det litt i folder og hun drar det vekk fra pannen i det hun snur seg mot ham. Han trekker henne inntil seg. Duften av nyvåknet kvinne sneier luften. Varmen fra den nakne kroppen gjør ham tent.
Han stryker hånden lett over ryggen og famler seg ned over den stramme baken. Stein skulle ønske å ta reprise fra gårdagens intense og ømme elskov, men tiden de har til overs før de blir hentet inn av dagens plikter, tillater ikke mer enn noen minutters dype kyss og søkende hender over de nakne kroppene.
Han skyver seg motvillig vekk fra henne og setter bena på det kjølige gulvet. Kursen går mot kjøkkenet og kaffebryggeren fyres opp, før han skritter inn på badet for en dusj. Skyller av seg den søte duften av pink lady fra nattens tette omfavnelser.
Hun entrer badet og han frotterer ryggen akkopagnert av hennes sildringer som føles som klukkingen fra en vårlig fjellbekk.
Kjøkkenet fremstår kaotisk og bare minnene etter kveldens sjarmerende dinèr står tilbake.
Bare å rydde av slik at frokost kan gjøres i stand.
Stein heller opp to krus med duftende kaffe og i det samme stiger Trine inn fra morgenbad.
Håret er tullet inn i frotte og badehånkle tvinnet rundt kroppen.
Han smiler til henne når egg og bacon med sprøristede brødskiver kommer på bordet. Den varme atmosfæren bare topper det hele og runder av disse stjålne øyeblikkene før dagens alvor begynner.
Trine bryter ut i latter når hun finner sin bh hengende på ett fallossymbol av mørkt tre og afrikansk opprinnelse på veggen i entrèen.
Han prøver å gripe hånden hennes i det de tråkker ut på gaten. Trine ter seg reservert og vrir seg diskret unna hans tilnærmelser.
Hun later til å mene at dette var ett “one night stand”. Det stikker i brystet hans over hennes nonchalante attityde. Selv om han også egentlig anså dette lille eventyret som en engangsforetèelse, hadde hun nok sådd en spore til forelskelse hos ham.
“Blir du med til byen i helgen?”, spør han henne. Hun dveler ved spørsmålet. “Hva er anledningen?”, spør hun.
“ Jeg og Lise tenker oss en helgetur for å koble av med vin og god mat.” “Bente og Jill har meldt sin interesse. Det hadde vært fint om du også ville være sammen med oss.”
«Nei ,det går dessverre ikke denne gangen. Jeg må jobbe i baren, sier hun lett uanstrengt.»
"Call me if your arms are lonely. Call me if you're feeling blue. If you don't believe me. Just call and say you need me. And darling I'll run to you."
Lise
Bilturen inn til byen er en reise på ett par timer.
Lise, en mørkhåret fyrrig jente med brede
hofter.
God på finurlig humor.
Hun har jobbet ved kafeen en stund hun også. Lise sitter nå i forsetet og flikker på sminken i det lille speilet på baksiden av solskjermen.
Lise er en dyktig og serviceinnstilt servitør, som er populær blant både gjester og kolleger.
Bente i baksetet, også hun servitør og kommer nordfra et sted.
Nydelig jente med bindingsproblemer. Slik forstått at hun greier ikke stå ut i et forhold mer enn ett par uker før hun blir rastløs.
Jill, en lokal jente som også står i baren samt jobber i servitørkorpset ved behov.
Han setter motoren i ett høyere gir og lener seg godt tilbake. Smiler litt innvendig over å ha fått Lise med på turen. Et scoop i hans øyne.
Lise oser av trygghet og selvtillit. Det perfekte reisefølget, som en moder i flokken. Hun demper de to alt for ivrige ungpikene i baksetet, men er likevel med på notene. Alt lover bra foran denne helgen og hotelloppholdet i sentrum av bymetropolen Nordens Paris.
De parkerer utenfor hovedinngangen ved hotellet. Lise stiger av og de to jentene følger etter.
“ Booker du inn for oss begge Lise?”. Lise nikker.
De tenker legge seg inn på felles rom Lise og han. “De har sikkert rom med to enkle senger til oss !”
“Jeg fikser”, roper Lise idet hun klapper i lås lokket på koffertrommet.
Det er bare for han å finne parkering.
Rommet Lise har ordnet til dem er stort. Det var ikke noe ledig med enkle senger, men rom med kingsize -bed duger fint. “Tar en kjapp dusj jeg!”, sier han.
Vannet som renner nedover ryggen, nedover magen og fukter behåringen der nede, gjør ham atter tent. Kan ikke fri seg fra å tenke på Trine. Hennes myke munn og ivrige hender har trollbundet ham . Han får tatt seg inn og trekker håndkleet over ryggen.
Tørker forsiden av magen, lårene og armene før det store badehåndkleet blir knytt rundt livet.
Foran sengen i rommet står Lise med ryggen til. Hun har ingen jumper på seg. Bruker ikke brystholder.
Står bare der.
“Lise, hva holder på med?” spør han.
“Finner meg en ren skjorte.” Sier hun lavt, mens hun står bøyd over kofferten på sengen og blar i de sirlig brettede skjortene. Antydning av brystene kommer til synet når hun bøyer seg. De duver lett mens hun søker i kofferten.
Stramme yppige bryster med lett knoppede vorter. Han kjenner varmen brer seg og merker sødmen i underlivet.
Det rykker til og følelsen av kul på håndkleet kommer til syne. Lises brede hofter og nakne rygg trekker ham mot henne. Hendene hans stryker over magen hennes.
Presser bulen foran, inntil baken hennes. Hun rykker til av overraskelse.
Han vet ikke om hun vil gjengjelde hans tilnærmelser eller skyve ham bort.
Han fører den ene armen like under brystene hennes. Holder henne ømt med ryggen hennes mot den nakne brystkassa si. Kysser vått og mykt mot halsen. Kjenner varmen fra huden hennes. Duften av kvinne. Ett svakt sukk fra henne når kyssene med lette trykk når øreflippen. Hun er med på notene.
Han kjenner hvordan hun nyter når armen stryker lett over brystene med underarmen. Munnen hennes som søker til siden og finner leppene hans. Suger lett på underleppen. Lar tungen leke utenpå og finner veien inn til munnen hans. Blir stående flere minutter i dypt og vått kyss.
Tunger som ruller, lepper som suger lett og pulserende ut og inn. Små smattende lyder og lette stønn fra dypet er alt som høres i rommet.
Det er bare en liten knapp og et glidelås der bak på skjørtet som holder denne oppe. Stein betjener dette med den ene hånden og skjørtet faller på gulvet. Lise sukker lett med en anelse av motstand da hun griper etter skjørte som glir kjapt ned. Hun rekker ikke gripe fatt og bare gir seg over.
Håndkleet rundt livet til Stein finner samme vei og bulen klemmer mot rumpa hennes.
Han skyver kofferten som ligger på sengekanten til side. Stein snur henne rundt og dytter henne lett men bestemt ned på sengen.
Hun er så lekker. Hele kroppen sitrer i det han kysser henne søkende og ømt oppover på innsiden av det enelåret. Legger munnen over kransen utenpå trusa og sender varm damp over vulva. Hun sukker og gir svake lyder ut i det tause rommet.
Hun nyter og letter hoftene i svak bue i det samme trusene trekkes over rompeballene og forsvinner nedover lårene. De glir straks sammen til ett.
Begge så tent at himmelens sluser åpner seg etter kort tid.
Lise og Stein bare faller sammen og blir liggende inntil, tett og sammenkoblet mens munnene deres holder sammen i lette kyss.
Med ett høres en skingrende lyd. F…. Det er telefonen på nattbordet.
Nå står de her i denne situasjonen. Lengselen og pirringen som låser dem til ønsket om å bare synke ned i den brede sengen og fortsette er høyst til stedet. Må bare se hvem det er som ringer.
“Det er Bente”. Stotrer han med dirring i stemmen. Halsen kjennes plutselig tørr.
“Vi har avtale”. “Jentene står nede i foajeen å venter. Vi skulle møtes til middag ”.
“Ja.” Sier hun motvillig “Vi får holde vår del”.
Han gir henne ett kyss og stryker henne lett over kinnet med en finger.
Lise famler etter den
rene skjorta. I tankene drømmer hun bare om å fullføre det de hadde påbegynt. Kinnene er hete og hun føler seg fuktig å klar, Irriterende å bli avbrutt slik.
Jentene i foajebaren virker happy og skåler optimistisk mot dem når de skritter inn i resepsjonsområdet.
Forsøket på å late som ingenting har skjedd, gjør at de begge føler seg keitete.
“Hva er det dere somler med”. Roper Bente ut… “Knulla eller?”. Jill kniser og snur seg bort. Lise antar en lett rødme i kinnene. Stein kjører en finger inn i siden på Bente.
“Din kofferttenker”, slenger han ut, uten å virke veldig overbevisende.
“En øl”, roper han ut mot bartenderen som står å trekker håndduk over stettene på de våte glassene som nettopp er dratt ut av oppvaskmaskinen. “Nei, forresten, jeg tar en ubåt i stedet. ”En ubåt er en øl med akevittglass i bunnen på glasset. Han føler for å roe seg etter begivenhetene med Lise og de nærgående antydningene fra jentene. Lise bestiller en Bellini. Vodka, sorbet og champagne.
“Skål jenter.” Roper han ut mens glasset heves og han kikker jentene i øynene, en etter en.
“Hvor går ferden i kveld?” skyter han inn, i håp om at jentene er ferdig med utspørringen om Lise og hans utskeielser på rommet.
“Jeg vet om en god biffrestaurant.” Hevder Jill. “Jeg har vært der tidligere engang”.
“Ligger i Grønnegaten. Peppermøllen heter det der.” “De har nydelige bakte poteter og digre biffer med peppersaus”, argumentere hun overbevisende.
Biffstedet ligger kun noen kvartaler lenger opp i gaten fra hotellet. Jentene er fortropp, mens Svein dilter etter. Han tenker stadig på Trine og om han kan komme i mål med henne. Er det ett feiltrinn han nå gjør med Lise.
Han merket nok at hun virket mer villig å danne ett parforhold mellom de to. Kjente det på måten hun snakket, på måten hun holdt ham i armen i heisen på vei ned til jentene som ventet i baren.
Han blir raskt hentet tilbake til virkeligheten når jentene ler og stopper opp slik at han snubler inn i ryggene deres der på gaten.
Jentelatteren skingrer og han får raskt spørsmål om han er søvngjenger.
Stein parerer kjapt hendelsen ved å spenne ben på Bente som er mest frempå. Ikke slik på ordentlig, men holder henne i armen sånn at han lett korrigerer henne om hun skulle falle.
Peppermøllen er av det gamle formelle slaget. Her venter man ved hovmesterens pult og får anvist bord etter navn og antall personer.
Interiøret i seg selv minner om “brunt” sted, ett slags mahognikledd lokale med tunge bjelker og gammel staffasje, slik som båtlykter og tauverk.
Menyen her er ennå inspirert av den østerrikske kokken Sepp Perger som åpnet showet den gangen, med norges største meny og landets beste restaurant. Her lærte man å spise såkalt “ufesk”, som ulke og steinbit. Stein bestiller en flambert pepperbiff og bakt potet. Jentene går for Peppermøllens legendariske marinerte reinsdyrfilet med rørte tyttebær.
Kjøreturen tilbake til hverdagen har blandene følelser. Forventningene hos Lise ligger som et lodd på samvittigheten hans. Deres hete nattetimer kjennes som en lovnad han ikke vet å komme ifra. Trine er på et vis uoppnåelig, sånn at deres nattetimer sammen helst bare var et mellomspill for henne.
Hun har jo denne grekeren som hun har “pauset” fra som hun sier selv. Kan det tenkes hun planlegger å ta opp denne tråden igjen.
Festen oppe hos Stein noen dager senere forteller ham at Trine bare flørtet. Hun presenterer ham for en ny elsker.
Stein later til å gjøre gode miner til slett spill, men kjenner likevel at det river i hjertet hans.
Bare følelsen av opphøyethet fordi Lise henger over skuldrene hans, gir ham en form for selvfølelse.
Han er sårbar for jenter som skuffer.
Barndommens traumer av jenter som slår hånden av en henger fortsatt i hodet. Trine legger nå også for dagen at hun har planer om å reise til Hellas igjen, kanskje jobbe i en bar der nede på denne øya hvor hennes greske venn har tilhold.
“Heng opp dette våte tøyet fra trommelen, er du snill!”. Det er Lise som roper ut ordrer mens hun står med støvsugeren under sengen.
Tjue år er gått siden de fant hverandre der på restauranten i denne lille byen der nordpå. Trine er kun ett vagt minne, men ikke svakere enn at minnene om henne noen ganger dukker opp i enkelte sammenhenger.
“Vi må skynde oss”, roper Lise høyt i konkurranse mot støvsugerens øredøvende vræl. “Vi skal jo opp for å ta denne scanningen i dag vet du!
” Lise har funnet en kul i det ene brystet og Stein er noe bekymret da det viser seg å ha vært der en stund.
Screeningen av Lises bryst viser seg noen dager senere å tegne en stor kul på venstre side i brystet hennes. Prognosene for henne nå er å fjerne brystet ved inngrep. Stein får gåsehud og føler seg svett og kald vekselvis.
Han faller nesten i bakken da Lise forteller om spredningen til andre bløte deler som lunger og lever.
Det er som livet faller i grus. Tiden stopper opp. Tankene som flyr. Hva om jeg blir sittende alene her.
Hva blir verden uten Lise.
Rasjonelle og irrasjonelle tanker flyter i hop og en panikkfølelse klemmer til sånn at han nesten ikke får luft.
“Vi legger henne øyeblikkelig inn på operasjonen nå!”, sier legen . “Deretter blir det videre behandling mot de andre funnene vi har avdekket”.
Dette å få Lise hjem med skaut på hodet føles som ett svik. Ikke at han er skyld idet som er skjedd. Det er bare Steins evige samvittighet som har plaget ham siden barndommen .
En følelse av ikke å ha strukket til.
En nagende følelse som har forfulgt ham siden han tidlig måtte ta voksenrolle under oppveksten, for å dekke over ugjerninger fra de voksne.
Han blir med ett var et kjent pling. Det ligger beskjeder i innboksen. Stein må innrømme han har ignorert disse plingene en god stund.
Mailboksen er som forventet stinn og det er bare å rydde opp i all spam som mailprogrammet ikke har slettet selv.
" Du har fått venneforespørsel".
Fb fornekter seg ikke og han har utallige forespørsler fra useriøse aktører og blondiner som vil ha bare deg.
Men han biter seg raskt merke i ett navn han drar kjensel på. "Trine vil bli venn med deg".
Det rykker til i brystet. Hjertet hamrer raskt. Tankene vandrer. En god kollega for ett halvt liv siden. De mange gode minnene og det sødmefylte møtet trekker ham tilbake.
Det kjennes så ekte som om det skulle vært i går.
Hennes duft, hennes myke kyss og lidenskapelige klemmer gjør at han raskt blir tent som den gang.
"Hei, saa artigaa finne deg haer inne", åpner hun med og røper at hun bruker Engelsk tastatur. Han finner etterhvert ut at hun befinner seg på den greske øya som hun drømte om den gang for lenge siden.
"Ja, trivelig å få kontakt med deg igjen, har savnet deg", måtte han røpe for henne.
Seks måneder er nå gått siden Lise fikk den nedslående diagnosen og helsetilstanden hennes har blitt betydelig værre.
Stein går konstant hjemme nå for å pleie henne.
Legen har gitt ham løyve til å være sammen med Lise den tiden de har igjen sammen. Han forteller Lise at han har fått venneforespørsel fra Trine og at de har gjenopptatt kontakten.
Hun responderer knapt og blikket er tomt. Hun sover lite og helst med åpne øyne. Angsten har tatt over og Lise nekter å forlate. Hun holder hånden hans intenst og hardt, som om hun tviholder på livet. Så lenge jeg holder hånden din kan ingenting skje. Du er ankret mitt. Deg slipper jeg aldri.
En due setter seg ved vindusbrettet utenfor.
Stirrer på de to som holder hånden så hardt.
Tar igjen til vingene i det samme Lises hånd slapper av og en svak pust slippes ut.
"You wandered down the lane and far awayLeaving me a song that will not dieLove is now the stardust of yesterdayThe music of the years gone by "
Trine
Ett halvår er gått.
Stein sliter med å bli av med tingene etter Lise. Følelsen er sterke og tilknytningen til noe av tingene hennes gjør ham handlingslammet.
Han kan lukte henne i noen av klærne som han kvier seg for å kaste.
Eneste lyspunktet nå er at han har fått tatt opp tråden med Trine som er der nede i Hellas.
Skåret i gleden overskygges av at det virker som Trine ikke har det bra. Han har ikke evnet å få ut av henne hva som plager henne. Stein kan bare foreløpig spekulere i hva det er som skurrer.
Hennes antydninger på chatten om menn som ikke er til å lite på, gir ham grunner til å tenke, mistenke svik i relasjonene til hennes greske venn. Eller kan det være andre grunner?
Ukene og månedene går. Trine er supportiv og sender ofte likes og kommentarer på fb, slik at Stein aner fred og ingen fare.
Plutselig etter noen måneder finner Stein at hennes kommentarer og små smil bare uteblir.
Hun svarer ikke på chatt og hennes profil på nettet er ikke oppdatert på ett halvår. Hva i all verden er dette? Han har ingen felles venner med henne, slik at det er ingen der ute å spørre.
Skal han reise dit til denne øya, var det Tinos den hette?, tenker han høyt for seg selv. Jeg må prøve og lete henne opp tenker Stein, og kjenner angsten komme krypende. Det er ofte sånn at når en begynner å tenke, er det de værste tankene som kommer til syne. Du finner på de grusomste scenarioer og tankene bare spinner på.
Tenk om hun er skadet, eller blitt alvorlig syk.
Tinos viser seg å være en forholdsvis isolert øy i Egeerhavet. Isolert i den forstand at det ligger ingen flyplass på stedet, slik at båtreise er eneste alternativet ut dit.
Den varme føn vinden stryker mot kinnene. Bare korte drag med kaldere luft som kjøler ned når man treffer lommer med nedkjølt havvind. Glasset med det greske ølet dugger og renner nedover glasset mens det lager striper og små elver på overflaten.
Ett glass "Mythos",inneholder mye hygge og gir en avslappet ro hos Stein.
Her på øvre dekk har han fin utsikt over Egeerhavet som bølger seg og har hvite topper så langt øyet rekker.
Stein har valgt "slowboat" fra Pireus like ved Athen. Turen varer 4-5timer, sånn at han har sikret seg med en bok og noen flyers om øyene her ute.
Glasset er tomt. Stein bestemmer seg for å tråkke en liten tur rundt på øvre dekket her. Helt bak på båten er det en rekke kasser som fyller hele plassen mot rekkverket. "Safety belts" står det med rød skrift på hver av boksene. På babord side og videre fremover er det benker av tre.
Stein setter seg på en av kassene helt mot babord side.
Ett yngre par kommer i retning der han sitter. Hun, en gudinne av en annen sfære setter seg på hjørnet av benken, like ved der Stein har satt seg. Som dratt rett ut av historien fra tusen og en natt fremstår hun som det vakreste av det vakre. Like fristende som de greske Sirener kunne hun nok fått deg å gjøre skipbrudd hvilken dag som helst.
Hun er så nært at låret nesten berører knærne hans. Hun dufter så skjønt og det sorte lange håret hennes bølger seg ned langs skuldrene og armene.
De classy utseende solbrillene hennes gir ett uttrykk av moviestar.
En lang rød tettsittende kjole bare understreker de perfekte linjene. Rundt den ene ankelen henger ett vakkert gullkjede. Hennes blendende skjønnhet gjør Stein forlegen, sånn at han føler seg keitete som en guttunge og vet ikke hvor han skal feste blikket. Han føler seg dum uansett hvilken vei han kikker.
Denne pinlige følelsen gjør at han må ta seg ut av situasjonen og reiser seg brått for å sikte seg inn mot en ledig benk lengre frem på båten.
Tinos ligger som en liten soveby sånn ved første øyekast. Byen er likevel ganske livlig her i havna når fergen kjapt legger til kai å slipper biler og folk ut hekken i voldsomt tempo.
Den friske og varme vinden stryker over håret mens Stein går litt rådvill bortover kaiene inn mot det som fremstår lik et sentrum i denne hvitkalkede landsbyen med de blåmalte dør og vindusfagene.
Lukten av sjø og emmen stank av skalldyr fra båthavna streifer nesen i det han forlater kaipromenaden og forsvinner inn i dypet av handlegaten med alle sine fortauskaféer og salgsboder.
Det blir utallige "jasso" og "kalimera" som menes "hei" og "god dag", før han finner ett bord inne i et av de trange smugene som er så typisk for de fleste greske småbyene.
Flere par fyller tomannsbordene bortover avenyen her som egentlig er en passasje mellom de øvre og nedre gatene i dette lett kaotiske bysentrum.
Han får bestilt seg en øl og den mannlige servitøren stikker menyen under askebegret idet han kommer med drikken.
Så dette er altså Trines øyparadis tenker Stein mens det kalde ølet glir ned. Var det ikke en liten undertøysbutikk hun hadde etablert. Stein synes huske å ha sett bilde av henne, stående utenfor butikken. En ukjent venninne hadde lagt ut dette for en tid tilbake, etter ett angivelig besøk her nede.
Jeg må finne ut av dette tenker han.
Etter å ha nydt en velsmakende kleftiko, som er en type ovnsbakt lammestek med grønnsaker og poteter, er det tid for å finne seg ett krypinn for noen dager.
Ikke så mange hundre metrene opp bakken ligger hotellet han har funnet i brosjyrene fra båten.
Onar Hotel and Suites. En koselig leilighet med ett lite basseng rett utenfor døren er fasilitetene han blir møtt med. Dette lover bra og Stein slenger bare kofferten fra seg før han finner noe bekvemt å ha på seg i varmen her ute på denne ytterste "nøgne ø".
En gekko piler oppetter veggen når Stein trår ut på hellene ned mot bassenget. Vannet føles herlig avkjølende når han setter seg på bassengkanten med bena hengende nedi.
Han får ikke lagt fra seg tanken om dette bildet han hadde sett av Trine utenfor denne butikken. En liten unnseelig sjappe i en bakgård kunne fotografiet tyde på.
Stein blar i profilen hennes på nettet for å lete opp venninnen med bildet av Trine utenfor butikken sin.
Der, omsider. Bildet er ikke av høyeste kvalitet. Dette er uklart og forteller heller ikke noe om gatenavn eller gir andre tydelige kjennetegn på hvor forretningen hennes ligger.
Stein tenker han må ta runden på måfå rundt i byen med noen bilder han har av henne samt bildet fra butikken hun står å poserer ved.
Straks han setter bena ut på gaten og litt opp i bakken ved den svake svingen til venstre , blir Stein møtt av ett usynlig orkester fra sirissens gnikking fra de ganske få trærne i dette brunsvidde landskapet.
Duften av timian fra grøftekantene pirrer nesen og vitner om grekernes hjemmelagde mattradisjoner samt krydderbruk.
Idyllen her på øya brytes litt av grekernes problemer med håndteringen av husholdningavfall, med overfylte kontainere som svulmer og sender runde plastposer utover gaten.
Dette lille torget som dukker opp etter noen timers hvileløs vandring opp og ned. Det svære fikentreet som henger som en parasoll over de blåmalte bordene og gir ly for solen blir pitstop for Stein denne stekende formiddagen.
Bordene rundt treet trekker til seg pensjonistene som gjerne tar ett slag backgammon, eller tàvli som spillet kalles her. Petros på hjørnet serverer den nydeligste omelett med fetaost og kantareller.
Der på andre siden av torget hvor han har funnet bord skimter Stein ett par røde baldakiner over vinduene ved butikken på hjørnet.
Akkurat som på bildet han hadde funnet av butikken til Trine.
Han rykker litt til og kjenner pulsen øker og hjertet slår litt ekstra. Han slipper gaffelen han har i hånden og hører bare såvidt hvordan den deiser ned på den fliselagte gaten og lager ett rabalder som skingrer slik at det tiltrekker seg blikkene fra alle bordene rundt torget. Han enser dette og en lett rødme brer seg i tinningen og kinnene. Stein drar nesten duken med seg i det samme han reiser seg og finner noen euro fra lommen og legger på bordet som betaling for ølet og maten.
Dette må være Trines butikk.
Han skritter kjapt over torget og står plutselig i døråpningen inn til den vesle butikken.
Varesortimentet som for det meste består av pikant og raffinert dametøy beregnet for kroppsnær bruk, stresser ham litt, men overser dette.
Der inne i ett dunkelt hjørne står det en dame med ryggen vendt mot inngangsdøren.
Det er en liten og vever kvinne med kort lyst hår. Stein drar straks kjensel på damen når hun snur seg og viser ansiktet.
Furene i kinnene og pannen var ikke der før. Den gang for over førti år siden da hun som femotjueåring trakterte glassene og sitronskivene som ble dandert til de lekreste kunsterk av noen drinker i baren der oppe ved ishavet.
De blir stående noen sekunder å bare måpe. Det er ikke tvil om at de straks drar kjensel.
Uten ett ord bare omfavner de to hverandre. Stein kjenner straks følelsen fra den gang.
En brusende bobling i kroppen. Lukten av pink lady.
Den hvasse tynne armen som nesten skjærer ham i nakken når hun klemmer hardt. Kinnet som berører haken hennes og munnen så nært øret.
“ Endelig”, hvisker han svakt. Nesten som for å skjule at andre skulle høre hans lykkelige betroelse til henne.
Men det var jo bare de to i butikken disse stjålne minuttene.
Stein ville nesten ikke slippe og ønsket at han kunne fortelle henne at han elsket henne. Hadde alltid gjort det og kunne aldri glemme deres intime natt sammen den gang for lenge siden.
Nå var det slik at han visste for lite om hennes status og stand til at han kunne slippe ut alle betroelser om sine følelser.
Hun slipper heller ikke taket. Trekker bare ansiktet vekk sånn at hun kan se ham i øynene.
Det brede smilet som brer seg i ansiktet hennes glatter nesten rynkene bort fra pannen. Hun er så overrasket og glad over denne uventede hendelsen at hun må trekke ham inntil igjen og søke munnen hans med leppene sine. Møter ham i ett vått og varmt kyss som sender ilinger nedover ryggen på ham. Slipper raskt taket når bjella i døren plinger og en kunde står i døren.
Trine tar kjapt på seg den profesjonelle maska og sier på flytende gresk “Geia se tiborò na se voithiso?”, som betyr noe slikt som “ Hei hva kan jeg hjelpe deg med?”
Stein er med på notene å later som han kikker på noe juggel som henger på et stativ i hjørnet.
Passer på å ikke vise ansiktet sitt til kunden som kom så overraskende på dem.
Damen tar seg god tid.
Stein føler seg beklemt og beveger seg umerkelig mot døren .
Han aner Trines blikk som stirrer etter ham og sender ett taust rop om at han må bli. Stein sender henne ett lite kast med hodet for å fortelle henne at han står utenfor å venter.
Hjertet hamrer og blodet bruser slik at han savner tiden han kunne ta en sigarett.
Han famler i lommen og fisker opp mobilen , bare for å distansere seg fra følelsene sine og pense tankene over på noe annet.
Omsider klinger det i dørbjella og kunden vandrer over torget med nette små handleposer i nevene.
Stein blir dratt i armen og trukket bestemt inn døren, akkompagnert av dørbjellas irriterende pling.
Døra blir så låst og “Stengt”-skiltet henges opp mens rullegardinen trekkes over dørvinduet.
“Gu det var godt å se deg!” Hun klarer ikke skjule begeistringen og stemmen brister nesten når hun trekker ham inntil seg igjen. “Du må ikke overraske meg sånn!”, slenger hun ut, med lite overbevisning i budskapet.
Hun bare må kysse ham igjen. Vil liksom ikke slippe øyeblikket. “Jeg har savnet deg sånn”, innrømmer hun.
“Hvordan har du funnet meg?” “Når kom du hit?”.
Spørsmålene blir mange og det kommer fram at Trine er blitt singel og føler seg bedratt av sin greske venn her nede.
De blir enige om å treffes når Trine stenger for kvelden. “Jeg kommer ned til deg på hotellet i kveld!” konstaterer hun bestemt og gir ham en klem før hun atter åpner døren med ett pling.
Stein står ute på gaten. Varmen slår mot ham igjen straks han forlot det svale lille butikklokalet. Solen står høyest nå midt på dagen og solstrålene biter på den nakne begynnende månen.
Idet han styrer mot hotellet, er det med en følelse av at noen iakttar ham.
Var det ikke en slags bevegelse i hekken på andre siden av gaten. Som om noen ristet i løvet, litt energisk for å påkalle oppmerksomheten hans.
Uten å gi seg til kjenne fortsetter bevegelsene i raden av hekker etter som han nærmer seg hotellet.
"Hey!", roper han høyt mot krattet. Bare taushet møter ham videre nedover bakkene og ristingen opphører.
Stein er drivende svett. Ikke bare på grunn av varmen men også etter den litt skremmende opplevelsen der ute på gaten.
Det føltes nesten som en trussel.
Som at han ikke var velkommen på ett vis.
Han føler bare for noe forfriskende og slenger seg ned ved den kombinerte baren og resepsjonsdisken ved hotellet.
Dimitros bak skranken tapper opp et kaldt krus med Mythos til ham.
Slenger bare en ølbrikke på disken av marmor og setter det iskalde ølet oppå denne. Deretter tar han et glass med peppernøtter fra barhyllen bak ham og skyver den inntil ølglasset.
"efcharistó." Stein prøver seg på sin dårlige gresk med ett "takk"
"Parakaló" svarer Dimitros, som betyr noe slikt som værsågod.
Dimitros følger så opp med høflighetsfraser på dårlig engelsk, om hva skyldes hans besøk her på øya og hvor Stein kommer fra.
"Norvigíaaaa....xéreis ti Norvigída sto magazí ston drómo edó?"......om jeg kjenner hun norske i undertøysbutikken?
Stein bekrefter dette, men angrer seg i samme stund. Tenk om opptrinnet på gaten for litt siden hadde noe med Trine å gjøre.
Ja, ja...tenker Stein. Jeg får se dette litt an. Får ikke la seg rive med av konspiratoriske tanker. Er nok bare jeg som er sliten av varmen og alle overveldende inntrykk etter møtet med Trine.
Ølet har gjort Stein noe døsig. Han heller de siste dråpene av Mythosen som allerede har blitt lunken i en slurk. Han kjenner en ustøhet straks det ene benet treffer gulvet når han slipper seg ned fra barkrakken som er høyere enn bena.
Den ene rompeballen blir liksom hengende igjen på kanten av krakken sånn at følelsen av å falle gjør at han må holde seg i kanten på bardisken.
Han blir stående noen sekunder å holder seg fast for å vinne tilbake kontrollen.
Klapper seg på lommene for å forsikre seg om at romnøkkelen med den store trepinnen og romnummret merket med svipenn er på plass.
Rommet ligger innbydende og urørt. Er bare kofferten på stativet som røper at han har vært innom. Lukten av klor fra bassenget rett utenfor rommet hans pirrer i nesen.
En liten dukkert før man slenger seg ned på virker forlokkende.
Stein river av seg de klamme klærne. Shortsen, t-skjorten og trusa blir bare liggende i en haug på gulvet når han skritter inn i dusjen.
Det er bare tre, fire meter fra balkongen på gateplan og til kanten på bassenget.
Det er litt utenom turistsesongen her på øya slik at nesten alle leilighetene her rundt poolen er ledige. Stein drister seg derfor ut på flisene her uten badebukse og bare slipper seg diskret ned i det svalende uoppvarmede vannet. De tre fire svømmetakene over til andre siden av bassengkanten føles herlig avkjølende.
Han griper tak i kanten og rister på hodet for å få vekk vannet fra øynene.
Der er den igjen. Denne umerkelige følelsen av å bli iakttatt. Stein står og tråkker vannet ved enden av bassenget, på motsatt side hvor leideren er plassert.
Der på høyre side av det digre palmetreet og bak den hvitkalkede muren skimtes ett hode som raskt vender seg bort når han kikker mot området. En skikkelse som tydeligvis ikke ønsker å la seg identifisere. Hodet forsvinner.
Når Stein drar seg opp av vannet og tråkker de 4-5 trinnene opp av bassenget og går mot muren for å kikke over kanten, er fyren som forduftet.
Stein som sprader naken rundt ved bassenget, tuller badehåndkleet rundt livet og trekker seg kjapt inn på rommet.
Det var merkelig hvor mange slike episoder man skulle oppleve på den korte tiden.
Stein frotterer seg lett og glir smidig under pleddet. En liten powernap før Trinedukker opp skal gjøre godt.
Nullstille hodet og få sortert tankene litt.
Han våkner brått og rykker til av den svake avdempede knakkingen på døra mot bassenget. Stein er i alarmmodus etter å ha følt seg spanet på.
Han rykker til seg slåbroken og knytter raskt beltet rundt livet og lister seg som katten på tå mot døren. Han legger øret inntil.
Han skvetter til når det banker på nytt. Henger sikkertskjettingen over døråpningen før han åpner døren forsiktig på gløtt.
Puh….det er Trine. Han må le av seg selv når han avsikrer døren og slipper henne inn. Drar henne kjapt i armen, som om hun skulle være jaget av ulver. Kikker ut døren til alle kanter før han låser døren og henger kjettingen på plass.
Trine kikker på ham med ett spørrende blikk. “Har det skjedd noe siden du er så på hugget?” “ Neida det er ikke noe!”, repliserer han tvert.
Stein bare trekker henne inntil seg. Hun er så vakker og nett i denne hvite florlette krinolinaktige kjolen. Stivheten i tøyet rasper på et vis i innsiden av armene når han omfavner henne. Kjolen til litt over de solbrune og blanke knærne. På bena ett par sorte boots med snøring.
Du er bare “smashing”, hvisker han henne I øret.
Han kjenner det er en stund siden han kunnet være så intim med en dame. Dette tenner ham umiddelbart. Han vil bare legge henne over sengen. Binde henne som den gangen der opp ved nordlyset. “Voldta” henne på sin myke måte. Akkurat slik som hun elsket. Bare kjøre i reprise alt han hadde drømt om etter alle disse årene.
De besinner seg og det blir med de våte og dype kyssene som bare varer og varer.
Stein knepper opp kjolen i ryggen og lar den falle til gulvet. Trine står i truse, bh og boots.
Ligner en amazone i dette kledelige undertøyet. Han må bare trekke henne inntil seg igjen. Lirke hendene ned i trusa og klemme rompeballene hennes mens han gir henne pulserende kyss nedover halsen.
“Skal vi gå i bassenget?”, spør Stein. “Mhmm”,kurrer hun. “Det kan vi”.
Stein lar hendene gli ned langs baksidene av lårene hennes. Trusa følger med. Lepper møter venus i ett kort kyss. Trine gir fra seg ett dempet klynk og puster ut av nytelse.
Stein dytter henne ned mot sengen og hjelper henne med å frigjøre de sorte bootsa.
“Du kan ta slåbroken min, jeg klarer meg med håndkleet.”, sier Stein.
Det er begynt å mørkne ute. Det blå lyset i bassenget og lyskasterne rundt skaper en tropisk stemning i det Trine lar badekåpa falle og de begge sklir nakne og stille ut i vannet. Bare sirissenes orkester bryter stillheten.
Der ved enden av bassenget står det et tre. Denne palmen er omsluttet av en liten ringmur i høyde med bassengkanten.
Stein løfter henne opp på kanten av denne og fullbyrder hva de begge hadde lengtet etter så lenge. Lepper fukter skogen. Pusten sender fønvind over krattet, lik en varm middelhavsbris på hissige bølger.
Jupiter møter venus, stjerner drysser og faller mens sødmefylte klynk akkompagnerer sirissenes sang.
"You have taken the best of me
I can′t explain just what it might be
What's come over me
Something′s taken control
When I look in your eyes
And I knew from the time that we met
When those feelings started to set
There was more to you
Than one night of hello
And one night of goodbye."
Oppklaringen
Morgenen etter gir en følelse av "déjàvu".
En erkjennelse av å ha gjennomgått dette før. Selv om det var årtier siden de våknet opp sammen den gangen der oppe ved havet, kjentes det nå mer lovende.
Elskoven mer lidenskapelig. Intimiteten mer lengselsfull. Trine hadde modnet mer og viste at hun hadde savnet ham etter alle disse årene. Stein drar bort det lette trekket fra kroppen hennes.
Avslører den ennå stramme og yppige huden hennes. Solbrun etter de lange årene her nede. Det er kun brystene og trusekanten som har antydning av hvithet.
Stein kysser seg ned hele veien mot fotbladene. Slikker lett på innsiden av lårene på vei opp mot det sparsomt bevokste krattet. Lar tungen gli lett over de fuktige leppene. Roterer over den oppsvulmede knoppen. Trine slipper små sukk og vrir seg fra side til side.
Hun er over punktet hvor hun kan si nei og må bare gi seg over. De kobler seg atter sammen og smelter til ett.
Svein subber sakte over gulvflisene mot kaffemaskinen i resepsjonen. Han har kun i kledd seg en slåbrok og et par badetøfler med strikk mellom tærne.
"Kalimera", roper han mot restauranten, der den kvinnelige nattevakten dekker til frokost. Han fyller opp to krus med rykende varm kaffe og rasker med seg noen croissanter i sammeslengen.
Trine stiger ut av badekaret og rekker akkurat å holde døren for ham der han balanserer på en fot og skyver det ledige benet inn dørsprekken. Trine lukter så godt og hun damper av velvære der hun står avkledd med håndkleet hengende ned fra halsen og mellom brystene. Håret henger vått og pannen har pærler av vanndråper som drypper ned i koppen når hun tar en slurk av den varme kaffen.
Trine virker lykkelig i et øyeblikk. Det kan være gleden over deres gjenforening og intime møte. Eller det kan hende hun bare er sånn.
Hun får i neste sekund ett bekymret drag over det solbrune fjeset.
"Det er noe jeg må fortelle deg",stotrer hun frem og stemmen blir tykkere. Hun dveler noen sekunder, som om hun ikke får ordene frem.
"Jeg har det ikke så bra for tiden", åpner hun med.
Stein kikker måpende mot henne. Ennå stående der med kaffekoppen og croissantene på en teskål.
Han legger dette fra seg og over på det lille klaffbordet under speilet ved døren. Legger armene i kors over brystkassa, som for å stålsette seg for hva som nå måtte komme. Stein hadde nok bange anelser etter disse vage truslene mot ham på hjemveien dagen før.
Ristingen i kratte langs ruten hans ned mot hotellet. Den mystiske fremtoningen ved bassenget på formiddagen.
Men han hadde på en måte fordrevet disse tankene og valgt å håpe på at det var ham selv som var mistenksom og skvetten.
"Du vet Dimitri?, som jeg var gift med! Han truer meg og kontrollerer alt jeg gjør".
Det gikk en kald grøssing nedover ryggen til Stein. Han velger likevel å tie overfor Trine om sine litt skremmende erfaringer.
Stein tenker vente og se tiden an før han avslører for henne at han allerede har skjønt at noe ikke er som det skal.
"Ok. Hva tenker du gjøre?", spør han forsiktig. "Skal jeg ta deg med hjem?", foreslår han.
"Jeg har for mye som holder meg her forstår du Stein. Datteren min. Butikken som jeg også driver. Kanskje senere. Jeg kan komme når jeg er klar,"
Trine frotterer resten av den våte kroppen og kommer inn i kjolen sin. Snører bootsa rundt leggene og er klar for ny dag.
"Vi tar en matbit hos Pedros ved butikken. Jeg orker ikke frokost på hotellet her.
Hun virker unnvikende og vil ikke gå ut gjennom hotellresepsjonen, så de velger å gå ut på baksiden mot bassenget.
Gata opp mot butikken hennes er bare fem minutters gange. Det er rolig på veien så tidlig på morgenen. De støter kun på brødbilen som står med åpne dører og leverer bakervarer til hotellene i området. Lukten av nystekt brød pirrer i nesen og lager romlinger i magen hos Stein.
Det er ikke mange sjelene hos Pedros på denne tiden av døgnet. Det er kun noen gamlinger ved et bord som stirrer mistenksom bort mot de to som ankommer og setter seg diskret ned ved et bord lengst borte fra inngangsporten. Under det digre treet er det skyggefullt og passe bortgjemt.
Trine foreslår Pedros legendariske omelett med ost og kantareller.
"Det høres fortreffelig ut, og jeg må ha en øl også", repliserer han kjapt.
Solen er alt begynt å steke og noen fluer er irriterende rundt frokosten. Stein har akkurat tatt seg en slurk av ølglasset som sto og svettet på bordet da han merker en skygge i sidesynet. Lyden av stoler som skraper mot flisene og bord som blir skjøvet til side høres lett. Stillheten og roen som hadde lagt seg blir brått opphevet av rabaldret som utspiller seg.
En diger bølle av en fyr står plutselig med lårene klemt helt opp mot bordkanten.
Håret hans er glissent og ustelt. Den ene knappen som sliter for å holde dressjakka over magen jobber hardt for ikke å skyte som et prosjektil bortover bordet. Han stinker av øl og røyk. Henvender seg til Trine og sier noen høylytte fraser på gresk som Stein ikke skjønner noe av. Trine blekner i fjeset og ser redd ut.
"Yo stay away from Trini!", kommanderer han mot Stein på gebrokken engelsk.
Han tar en bit av omeletten til Stein og spytter deretter i fatet. Stein blir svart i øynene og gjør seg klar for å reise seg opp.
Til alt hell blir han holdt tilbake av Trine som tar tak i armen hans og trekker ham tilbake på stolen. Den svære fyren snur deretter på hælene og er borte like raskt som han kom.
Stein er rød i ansiktet, hjertet hamrer og hodet føles som om det vil sprenges av blodtrykket som pulserer. Nervene har fått seg et sjokk og han styrter i seg ølet før han reiser seg fra bordet.
Trine orker heller ikke spise omeletten sin og de slenger noen sedler på bordet. Etter de få skrittene fra tavernaen her låser de seg inn på butikken hos Trine. De låser døren bak seg og lar forhenget være nedtrukket.
"Hva faen var dette? "Utbryter Stein
"Dette var en av lakeiene til mannen min! Han bruker denne fyren for å overvåke meg. Jeg ble truet med forferdelige ting om jeg involverer meg noe mer med deg, lovet han meg. Denne karen som kom til bordet vårt er en farlig mann."
Trine kom helt opp til brystet hans. Holdt begge armene tett rundt ham. Klemte hardt som hun var redd Stein skulle forlate henne. Skygge banen på grunn av disse truslene.
Stein holder kinnet tett inntil hennes.
"Dette skal vi kjempe sammen om du og jeg. Vi skal finne en løsning."
Tiden flyr. Trine må tenke på å åpne butikken sin snart. Hun drar en mopp raskt over gulvet. Gjør bare det nødvendigste. Teller opp kassa fra i går. Tar ut det overskytende og lar myntene ligge igjen som veksel.
" Jeg må tenke på hjemreisen nå. Skal sjekke fergetidene for i morgen. Har egentlig bare tatt noen dager fri fra jobben for å komme ned å hilse på deg," sier Stein.
"Vi møtes i kveld. Jeg kommer opp å henter deg ved stengetid. Stein gir henne et kort kyss på kinnet før han begir seg ut i vrimmelen og morgenrushet som er startet.
Han velger en annen vei ned mot hotellet denne gangen. Stein tenker å forvirre de eventuelle forfølgerene som han har skjønt svever rundt og overvåker bevegelsene hans.
Han går opp mot den store rundkjøringen midt i byen her. Den er bygget opp med en mur av flate heller slik man gjør ved tørrmuring. Denne er såpass høy at den nok er i brysthøyde. Her og der er det gjort åpninger for passasje inn i ringen som huser en slags liten idrettsarena eller tennisbane.
Stein har akkurat skrittet over veibanen og fått bena inn på den forholdsvis smale fortausveien som omringer hele rundkjøringen. Han nærmer seg et parti med åpning inn i ringen da Stein med ett blir vàr lyden av hvinende bildekk.
Han snur seg kjapt rundt mot der hvor lyden kommer fra.
En liten sort bil kommer i rasende fart mot der han står med halvåpen munn av ren overraskelse. Han har likevel reflekser nok til å kaste seg innenfor stakittet som er boltet i fortauet foran hver passasje inn i ringen.
Bilen vrenger unna, men ikke kjapt nok til at den ikke skraper langs det korte stakittgjerdet og river av sidespeilet på førersiden å etterlater seg en stor flenge i døren.
Puh....det var «næra øget» tenker Stein i det bilen fyker videre og rundt ringen igjen. Ser nesten ut som sjåføren tenker prøve på nytt.
Stein løper raskt videre rundt mot noen søppelkontainere på hjul. Disse står på andre siden av kjørebanen ved siden av en brannhydrant og en mur som følger veien videre nedover.
Han stiller seg bak den ene kontaineren og ser bilen som kommer på runde nummer to.
Sjåføren er forvirret å kan ikke se Stein som står parat og klar til å dytte søppelbeholderen ut iveien og foran bilen som kommer seilende i rasende fart.
Der skyver han til med all sin makt og timer dette så nært at bilisten ikke rekker å svinge unna.
Kontaineren med søppel kastes over panseret på bilen og himmelhøyt.
Det regner søppelposer og filler over bilen. Med ett kjempesmell styrter denne inn i brannhydranten og steinmuren bak.
Det ryker fra panseret og varm damp stiger til værs. Stein er nå i kampmodus.
Pulsen slår sånn at hodet kjennes som bomull. Han kan ikke tenke klart og kroppen oppfører seg bare etter instinkter.
Han river opp bildøren. Bak rattet sitter en diger kjempe. Stein tenker på merkelig vis hvordan denne svære kroppen kunne klemme seg bak rattet på denne lille vogna.
Fyren virker desorientert og det blør fra en rift over nesebeinet. Stein hadde aldri begitt seg i kamp med en så diger fyr under andre omstendigheter. Men nå er han fryktløs og det lyser bare «kill»ut av øynene hans.
Han griper tak i hodet hodet på mannen. Holder fra baksiden og under kjakene hans. Røsker mannen ut av setet og utpå bakken. Fyren gir fra seg et smertefullt stønn da han lander på knær i asfalten.
Stein kjører et kne i brystet på ham slik at mannen hiver etter pusten i samme øyeblikk som et par ribbein knekker. Mannen kikker opp på Stein med noe som minner om dødsangst i øynene.
Han kommer seg opp på bena og skritter mot Stein med armene ut som i Jesuspositur. Det renner blod nedover kinnet og haka på fyren.
Stein er glad for sine judotimer fra ungdomsskolen. Han røsker tak i kravene på dressjakka til sværingen og legger seg bakover slik at mannen faller over ham. I øyeblikket de nesten tar bakken, vrir Stein seg sideveis og mannen bounser bortover asfalten. Bilene som jager forbi i rundkjøringen tuter med hornet og en og annen finger stikker i været.
Kjempen blir liggende urørlig ,halvveis med kroppen ut i veibanen i en grotesk stilling. Liggende nesten som i omvendt stabilt sideleie med buken opp og hofta vridd sidelengs.
Stein tar nå beina fatt. Løper som fan og i motsatt retning for hotellet sitt. Han er i en tillstand av vertigo. Stein vet ikke opp eller ned. Han bare løper. Må komme seg vekk. Løper så langt at han ikke vet hvor han er. Munnen er knusktørr, halsen kjennes som piggtråd. Kroppen er ellers drivende svett. Knokene er såre etter basketaket og fingrene føles hudløse.
Stein finner seg en taverna ved sjøkanten hvor det sitter noen mennesker å betrakter havet og bølgene som slår mot stranden.
Han får øyekontakt med en kelner og gjør drikkebevegelser med hånden. Rimelig kjapt står en kald og svettende Mythos på bordet. Stein vil ikke eksponere de såre knokene så han venter til servitøren har forlatt før han tar seg en real slurk. Han kjenner straks at ølet døyver angsten og pulsslagene roer seg ned mot normalen.
Hva nå? Tenker Stein. Jeg tør ikke gå tilbake til hotellet, etter dette. De vet hvor jeg bor og kan snart finne på å oppsøke meg. Skal jeg forsøke å holde meg her på restauranten lengst mulig.
Holde lav profil. Tinos by er ikke verdens navle. Kan jeg anta at de fleste her
kjenner hverandre.
Det er litt utenom sesong her nå og jeg stikker meg godt ut som turist på denne tiden av året. Enn om de starter å lete etter meg? Spørsmålene blir mange og
Stein blir paranoid.
Han synes å se mistenkelig aktivitet overalt. Hva er det med den mannen der? Hvorfor står denne bilen der? Dette paret som står med kikkerten og speider?
Hva kikker de etter?
Stein er nå så engstelig og mistenksom at han klarer ikke skille hva som er vanlig
hverdagsaktivitet eller eventuelt søken etter ham. Han dukker ned bak muren ved bordet hans hver gang et kjøretøy ruller forbi på gaten mellom restauranten og strandsiden. Stein har nå tyllet i seg to store krus med øl, sånn at han kjenner seg ganske cocky likevel.
Tanken på å trekke seg ut herfra begynner nå å krystallisere seg. Nede ved stranden på høyreside står det en rekke med noe som ser ut som bøketrær. Disse kan gi god ly for solen og egner seg godt å gjemme seg under. Ølet har gjort ham døsig og med jakken som pute lener han seg mot treet bak seg . Her sovner han av utmattelse netter alt styret denne formiddagen.
Når han våkner er det allerede langt på ettermiddag slik at solen ligger lavt og er snart i ferd med å forsvinne bak horisonten. Stein kjenner seg kald og trekker jakka over skuldrene. Han gyser i det han kikker seg rundt. Det er ikke et menneske å se. Den korte opprømtheten etter de to store ølene er borte. Realitetene har tatt over slik at nervene er
tilbake.
Det er nå kun ham selv og tankene som regjerer. Han tar en rask titt på klokken.
Det er en time igjen før Trine stenger sjappa si. Det er ikke mer enn tiden og veien for ham å komme seg tilbake til henne. Stein tenker gå veien opp via noen omveier. Tør ikke vise seg i hovedgatene eller på den samme ruta han pleier. Han er nå i inkognito modus og føler seg mer som en agent for et eller annet spionreir.
Han kommer seg opp og runder
Trines butikk og sniker seg inn fra baksiden. Kommer rundt og kikker seg om til alle kanter.
Forsiden er heldigvis ikke tett befolket sånn at det er fritt leie mot inngangsdøren. Men, hva er dette?
Døren til Trines butikk er låst. Skiltet med «stengt» er hengt opp og rullegardinen er trukket ned foran vinduet. Han får en klump i magen. Panikken er i ferd med å ta ham igjen.
Følelsen fra morgenen og etter sjokket med torpedoen i bilen er tilbake.
Han legger nesen inntil vinduet i døren for å kikke inn mellom en sprekk i
rullegardinen.
Jo, han skimter noe som beveger seg der inne. Han banker forsiktig på
vinduet med de ømme knokene. Bevegelsene der inne stopper opp. Ingenting skjer, så han må banke på nytt.
Stemmen til Trine høres når hun roper på gresk der inne. Stein antar hun spør hvem det er som banker. Han roper så lavt han kan. - Det er Stein!
Døren åpnes på gløtt og Trine kikker engestelig rundt ut på gaten. -Hva er det spør Stein.
Hvorfor har du stengt så tidlig? Ansiktet til Trine ser forskremt ut. Håret virker ugredd. En skikkelig blåveis lyser ut av det høyre kinnbeinet under øyet. Stein klemmer seg inn døren.
Han får sjokk. Butikken ligger endevendt og klær samt stativer ligger hulter til bulter inne i lokalet. Det svære speilet i kroken hvor Trine ofte står å shiner opp makeupen, ligger smadret utover gulvet.
-Hva i helvette er det som foregår, utbryter Stein.
-De har vært her og spurt etter deg, sier Trine med gråtkvalt røst.
Så de mener virkelig alvor, sier Stein. Hva fan er det med denne mannen din? Dette er jo rene mafiatilstander.
Trine svarer ikke. Vet sikkert ikke hva hun skal mene. Hun er bare like lamslått som ham.
Stein tar tak i et av klesstativene som ligger på gulvet. Reiser dette opp og tar tak i resten av stativene som ligger rundt.
Vi får rydde opp her du og jeg. Kanskje kan du henge alt tøyet på plass så koster jeg opp glasset fra gulvet imens, hevder Stein.
De to får ryddet opp og Trine rasker med seg kassabeholdningen. Tør ikke la noe ligge igjen her i fall de kommer tilbake.
Trine og Stein tråkker ned mot hotellet til Stein. Bevegelsene minner om flukt. Noe som bekreftes i det de hører hvinende dekk og en liten Lada som kommer nedover gaten i høyt tempo. Heldigvis er det rader med parkerte biler de kan skjule seg bak og også verne seg mot å bli meiet ned av bilen som suser raskt forbi. To mørkkledde og sigarettrøkende menn, skimtes i ett glimt.
De to stirrer hverandre i øynene. Begge med frykt og vantro i blikket. Vi får skilles her sier Trine. Det er tryggest for oss om vi deler oss og går hver for oss. Dessuten er det ikke mange timene til fergen din går. Stein trekker henne inn i et smug. Trine jeg elsker deg plumper han ut. Kunne ikke vente med å si disse ordene.
Trine klemmer seg inn til brystet hans og kysser ham lengselsfullt. Mhm....klemter hun ut. Stein skjønner at hun også elsker ham og ikke ønsket at det skulle ende slik. Vi holder kontakten og chattes fremover. Skynd deg ned til kaien. Ta vare på deg selv, jeg klarer meg her og er antakelig tryggest når det bare er meg.
Stein nikker og tar henne i hånden. De kysser hverandre en siste gang før de må skille lag. Stein løper nedover gaten og Trine snur seg mot hotellet. Stein føler seg som en kriminell på flukt. Han ser seg stadig over skulderen og prøver å være bevisst på omgivelsene. Han løper så fort han kan, hopper over hindringer og tar snarveier gjennom smug og bakgater for å komme til kaien så fort som mulig.
Han kunne ikke tro at en så idyllisk ferie hadde forvandlet seg til et mareritt på bare noe få timer. Hvem var disse mennene som jaktet på ham? Og hvorfor ønsket de å skade ham? Spørsmålene surret rundt i hodet hans, men han hadde ingen svar. Han følte seg ensom og forvirret, men visste at han måtte holde hodet klart og finne en måte å komme seg trygt ut av denne situasjonen.
Endelig ser han kaien foran seg. Han bremser opp og går nå langsomt mot fergeleiet. Han sjekker billetten sin og finner ut hvilken båt han skal ta.
Mens han venter på ombordstigning, kjenner han en lettelse over at han snart vil være borte fra Tinos og alt som skjedde der. Han håper at avstanden vil gi ham en sjanse til å roe ned, tenke klarere
og finne ut hva som egentlig foregår.
Idet han går om bord på fergen, ser Stein seg tilbake mot øya. Trine er nå bare en liten prikk i det fjerne, men tanken på henne fyller fremdeles hjertet hans.
Reisen over mot fastlandet er med blandede følelser for Stein. Bekymringen over hvordan Trine vil klare seg nager ham. Den kalde ølen der oppe på akterdekket, smaker ikke. Det er som alt overskygges av tankene fra de hektiske og skremmende dagene på øya her nede.
Allerede på flyplassen i Athen tikker det inn en melding fra Trine. De har vært innom og spurt etter ham. Truet henne og gitt ultimatum om ikke treffe Stein igjen, ellers kommer stygge ting å skje.
Svein holder på å snu. Vurderer hardt å dra tilbake for å hente Trine hjem. En slags rasjonell fornuft holder ham likevel tilbake.
Denne psykopaten av en mann som hadde bedratt Trine over flere år, forsøker nå å kontrollere hennes liv. Til tross for at Trine har kuttet all kontakt, svever han ennå rundt og lager livet hennes til et helvette.
Stein bestemmer seg for å kontakte politiet. Han vet at det er nødvendig å ta disse truslene seriøst, selv om han ikke er sikker på om de kan gjøre noe med saken. Han ber dem om å øke sikkerheten rundt Trine og holde et øye med hennes bevegelser.
I mellomtiden er Trine livredd. Hun er konstant på vakt og er redd for å gå ut alene. Hun får panikkangst og har vanskelig for å sove om natten. Stein prøver å berolige henne så godt han kan, men det er ikke lett når han er så langt unna.
En uke går, og situasjonen blir verre. Trine får enda flere truende meldinger, og hun ser stadig vekk en skikkelse som følger etter henne på gata. Hun er desperat etter å få hjelp, men hun vet ikke hvem hun skal stole på lenger.
Til sist bestemmer Stein seg for å dra tilbake til øya for å være sammen med Trine. Han vet at det kan være farlig, men han kan ikke sitte passivt og se på at Trine lider. Han bestilleren flybillett og håper i det lengste at han klarer å finne en løsning.
Da han endelig kommer tilbake til øya, er Trine lettet over å se ham. Hun kaster seg i armene hans og gråter lettet.
Etter noen uker med intens etterforskning klarer politiet å samle inn nok bevis til å pågripe mannen.
Sakte, men sikkert starter de prosessen med å få tilbake sin trygghet og frihet.
Historie om Stein og Trine er en historie om styrke, kjærlighet og mot, og hvordan man kan overvinne alt når man står sammen og elsker høyt nok.
Slutt.
"There must be lights burning brighter somewhereGot to be birds flying higher in a sky more blueIf I can dream of a better landWhere all my brothers walk hand in handTell me why, oh why, oh why can't my dream come trueOh why"
