Jul i Stordalen

Snøen har allerede ligget noen uker. Vinden har rukket å lage hvasse bølger av hardpakket snø på bakken. Oppover i den lille dalen med det digre navnet. Stordalen.

Svisj, svisj, svisj fra skiene for hvert steg. Stavene lager gnagelyder i skaren når han skyver seg fram. Klukkingen og de pulserende skyllingene fra fjæra der nede blir svakere ettersom avstanden blir lengre og dalen åpner seg der fremme.

Det er blitt «blåtimen» , slik at konturene i snøen blir vanskeligere å tyde. Den lille bekken som følger dalen er forrædersk med snø og istunger som henger løst over bekkefaret.
Han passer på å holde seg så tett inntil fjellsiden som mulig. Prøve unngå kryssing av elven i størst mulig grad. Bare der fjellformasjoner og noe vegetasjon av små busker gjorde det umulig å holde rett linje videre opp mot hytta måtte elva krysses.

Lauvmakken har fart hårdt og brutalt her hvor det tidligere var tett bjørkeskog.
Trestammer ligger hyppig på kryss og tvers slik at det blir nødvendig å ta av seg skiene der bjørkeleggene ligger tett med greiner filtret inn i hverandre.

Fordelen dette gir er at hytta synes fra langt hold . Der man tidligere måtte være svært lokalkjent for å finne hytta inne i skogholtet.
Sekken er alt begynt å gnage på skuldrene i det samme hytta skimtes oppe til venstre.

Det er begynt å bli mørkt. Lille julaften er på hell.
Han hadde for mange måneder siden bestemt at julen skulle feires alene her inne på denne legendariske gamle hytta som har stått siden 20-30 tallet. Bygningen her unngikk tyskernes brenning her den har ligget gjemt i skogkrattet mellom fjellene som danner dalfaret her oppe.

Pakkingen av sekken er nøye planlagt. Her er hverken innlagt strøm eller vann. En gammel rusten ovn med kun en plate er alt som er tilgjengelig. Hytta fremstår litt trolsk i skumringen som har omhyllet dalen her oppe.

Ytterdøra har bare en vedski som er banket skrått for å holde døra på plass og hindre vinteren fylle den vesle gangen med sne. Skiene er tredd av og stavene stukket godt ned i skaresnøen.
Bare trampe skoene rene før han stiger inn i bislaget. Snubler litt i en gammel sinkbøtte som står rett innfor døra. Lyden som klirrer og bryter den tomme stillheten sender ilinger nedover ryggen. Svetten som har lagt seg bak sekken fryser nesten til is.

Selv om han har sett frem mot turen hit og oppholdet her kjennes armene og nakken som gåsehud. En slags skrekkblandet fryd som man sier.
Det er bare å slenge av seg ryggsekken og fiske frem hodelykta. Hytta er stupmørk , så noe telys må finnes for å lyse opp . Må få orientert seg litt rundt.

Heldigvis har siste besøkende latt ett kubbelys bli stående igjen på det vesle vaklevorne bordet. En flue har tatt kveld og ligger sammen med den korte veken nede i krateret av stearin. Etter noen svidde fingertupper lyser det opp og lighteren sklir tilbake i bukselommen.

Hytta føles rå og kald. Nesten kaldere inne enn ute. Han husker det gamle trikset med sjokklufting for å få ut all innestengt og fuktig luft. Mens døra står åpen noen minutter løper han bort til det lille skjulet for å lete etter ved for å tenne opp med. En mus piler av sted under noen gulvplanker når han bøyer seg ned for å fylle armene med en favn gamle bjørkekubber.

Vel inne slenger han vedfavnen fra seg opp i en kasse like ved ovnen. Krøller sammen noen sider av ett gammelt Allers og stikker fyrstikka inn i ovnen. Flammen slukker raskt . Fyrstikka føles rå og klam. Esken føles fuktig og dvask. Dårlig tennmateriale dette. Lighteren må til pers nok en gang.
Hysj…..
Var det ikke en lyd der ute på trappa. Han snur seg mot vinduet med de halvt nedtrukkede gardinene. Nesten som en skygge for forbi mot den månelyse himmelen der ute i skumringen.
Ja,ja….er vel jeg som fantaserer og ser syner. Er sikkert bare litt på tåhev ennå etter sjokket med sinkbøtta tenker han. Var nok sikkert bare en kråke som fløy forbi.

Bjørkeveden har omsider tatt skikkelig fyr og dampen av fukt fra de rustne støpejernsplatene i ovnen stiger til værs i lyset fra hodelykta. Lager nesten en stemning av troll og grøss
Varmen som stiger opp mot himlingen lager knakelyder i de gamle gisne dragerne som holder taket oppe. Sotrøret som er av stål er allerede glovarmt.
Han gnir de kalde hendene mot hverandre over ovnen og kjenner at kroppen begynner å få tilbake roen og varmen.

På tide nå å hente litt snø for å tine seg litt vann. Skiskoene er ennå på slik at det er bare å skritte ut i snøen med kjelen i den ene neven. Går litt unna hytteveggen for unngå sot som har lagt seg etter «trollfyringen».
Bøyer seg ned for å fylle godt opp med snø. Komprimerer liksom tett ned i kjelen. En rype som har sittet å trykket flakser opp å gir nesten hjertestopp når han reiser seg for å returnere mot hytta. Går med raske skritt mens kuldegysninger brer seg nedover ryggen. Han er litt skvetten nå og sikter seg mot fotsporene sine så godt som mulig og kommer seg kjapt inn i hyttevarmen.

Den rustne plata på ovnen gir dårlig varme så han ser seg nødt til å fjerne plata å legge kjelen nedi ringen på åpen flamme. Dette fungerer raskt og det blir nok vann til å røre seg en real turmat med cod & curry.

Duften av torsk og karri gir liflige dufter som smaker fortreffelig når man er på tur. En wasa knekkis får duge som tilbehør. Drar opp av sekken en løitens linje og fører tuten opp til munnen. En real slurk av denne varmer og skuldrene senkes atskillige hakk

.
En liten tur bort til utedoen som er bygget fast til vedskjulet er påkrevet. Fasilitetene her er av enkel standard slik at følelsen av å sitte like mye ute som inne er sterkt tilstedet. Den gamle døren er så værslitt og tørr at man kan se rett gjennom uten å måtte lukke det ene øyet. Stikke bortom å raske med seg en ny favne med ved når han likevel er her ute.

En kråke på taket som har funnet ly ved varmen fra pipa svever bort i det han strever mot hytta med favnen full av ved.

Kvelden faller på så han tenker legge seg. Den koselig oppredde køya med forheng og tykk dyne virker forlokkende. Får legge i noen bjørkepinner og justert trekken ned sånn at varmen holder til ut på morran. Bare blåse ut kubbelyset først.

Mmmmm……dyna bare omslutter seg rundt kroppen. Øynene blir små og øyelokkene føles tunge….zzzz.

KLANG…………..han rykker til. Hadde sovnet dypt. Blir bråvekket av ett spetakkel fra taket etterfulgt av en dump lyd fra vedskjulet. Hiver teppet til side, planter de nakne bena på det kalde tregulvet og løper til vinduet.

Det er som om det ryker fra vedskjulet i det svake skjæret fra månelyset der ute. Det er for mørkt til å bestemme hva det er. En skikkelse rører på seg og kommer mot hytta. Åååå….fan. Han løper raskt mot ytterdøra å får kastet slåen i lås.

Trampende skritt høres i skaresnøen over plattingen foran døra.
Der…..dørvrideren presses ned. Det rykkes i døra. Slåen holder døra lukket. Det røskes i døra på nytt, hardere og mer frenetisk denne gangen.

Snø som har lagt seg inni ved listingen over døra forstøves og drysser ned på de nakne tærne hans der han står innfor døra.
Røskingen i døra tiltar…..den tørre gamle slåen med de rustne gamle spikerne holder på å gi etter.
«HEI……..» roper han høyt. Prøver å gjøre stemmen så barsk som mulig. « forsvinn herfra»
Det bankes nå hardt på døra. Slåen er nå sprukket på langs. Der faller den i gulvet. Treffer nesten tærne når den roterer bortover gulvet og treffer sinkbøtta.

Han rykker tak i spaden som står opp mot veggen bak ham. Stiller seg i slagposisjon med spaden hevet høyt. Der går døren opp. Det er for mørkt til at man kan skimte hva eller hvem den svære skikkelsen er. Han er nå for skremt til å tenke rasjonelt. Adrenalinet koker i hodet. Hjertet banker i brystet. Han denger spaden med all kraft i hodet på skikkelse som nå er innfor terskelen på døra.

Drønn…..det føles som hele hytta rister når kroppen faller innover mot den lille stua og blir liggende rett foran den varme senga han nettopp hadde forlatt.
Det er så trangt i den smale entréen som fører inn i hytta at han må lirke den ene foten inntil den livløse kroppen og armen på motsatt side lenende mot sengekarmen. Han kjenner varmen fra kroppen og noe teddymykt fôr som stryker mot innsiden av det nakne beinet. I det svake lyset fra vinduet anes en mistenkelig kjent skikkelse der på gulvet. En rød frakk med hvit kant rundt hele drakten.

Blodet fryser i årene, svetten pipler i panna. Dæven…..tenker han. Det knepper litt i ovnen idet den siste gloen ebber ut. Han skvetter til av selv denne svake lyden. Nervene ligger nå uttapå hele kroppen og munnen kjennes knusktørr. Han river til seg flasken fra i går. Tømmer den tamme ølskvetten ned i halsen mens han hiver etter pusten. Kaster seg deretter ned mot gulvet. Kroppen ligger med ansiktet ned. Tar tak i den ene skulderen og halveis vrir den tunge kroppen rundt sånn at fjeset kommer til syne. Det hvite skjegget er farget av blod. En diger flenge i panna gaper mot han og nesen ser fryktelig ut. To fingre mot halsen. Ingen puls.

Hjertet stopper nesten opp. Merker ikke hvor kald han har blitt der han sitter barbeint i nattøyet. Hører bare en rasling utenfor borte ved sjåen ett sted. Han må komme seg ut. Skoene som står under sengen er halvveis dekket med skotuppene gjemt under kroppen som ligger der. Får lirket de frem og tredd de nakne beina ned i skiskoene. De føles faktisk lune der de har ligget under den svære skrotten.

Han styrter kjapt ut i bare undertøyet. Skritter bare raskt over piperøret fra taket som har tint seg godt ned i snøen på plattingen.

Ett forferdelig syn åpner seg når han kommer mot skjulet.
Den flotte smijernsbeslåtte sleden står halveis inne i utedoen. De buete meiene der fremme er bøyde og forvridde. Esker og pakker ligger strødd omkring.

På skjåtaket ligger ett reinsdyr med det ene låret hengende utfor takskjegget. Det drypper blod fra kloven og farger snøen rød ved døra til vedskjulet. Bak sjåen anes blodige fotspor som har laget tråkk opp mot fjellet Stortinden. Resten av spannet har fløyet i panikk på sin videre ferd mot det ukjente.

Snipp, snapp ,snute……

Ha en riktig god jul likevel alle sammen.
Sorry for killing the niss!

«He sees you when you're sleeping
And he knows when you're awake
He knows if you've been bad or good
So be good for goodness sake
You better watch out!
You better not cry
You better not pout, I'm telling you why
'Cause Santa Claus is coming to town»

Santa Claus is comin to town

Nissefar tar jetstrømmene

Når nissefar skal rekke overalt på noen korte og hektiske ettermiddagstimer på julaften er det nødvendig for han å ta I bruk noen moderne metoder.

I nyere luftfart er det blitt vanlig å følge jetstrømmene I størst mulig grad.
Dette er kalde/varme luftstrømmer som går vest mot øst på den nordlige halvkule og øst/vest på den sørlige.

Nissefar har også etterhvert oppdaget dette
Etter å ha blitt forbikjørt flere ganger av flyet mellom Chicago og New Dehli fattet han mistanke til at han kanskje gjorde noe feil.

Flere modifiseringer av kjelken er blitt gjort. Han har prøvd å gjøre noe med vekten. Ja både av seg selv og sleden.
Fått sydd ny trikot til Rudolf og resten av spannet. Alt dette etter prøving og feiling ved det norske toppidrettssentret, men til ingen nytte.
Han har til og med prøvd å bryne seg på de tunge jumboflyene som amerikanerne bruker til å frakte militært utstyr. Dette I håp om at de måtte han I hvertfall kunne slå.

Ikke før han kom over en artikkel I bladet “Flight” som lå på venterommet hos Tannlege Somby I Karasjok.
Dette var I mai og han hadde gått med fryktelig tannverk etter å ha fått en overstekt ribbesvor på julebordet I Rovaniemi.
“ …jet streams help aviation save time.” Sto det inne I bladet.
Hva er dette tenkte nissen. Noe med luftstrømmer og fly. Såpass forsto selv nissefar.
Jeg får ta bladet hjem til nissegutt som har gått på “Paul McCartney school” I Liverpool å lært seg engelsk. Tenkte han.

Dermed lærte nissen hvorfor alle flya reiste fortere enn han.

Tidliger år kunne han snuble utslitt over dørstokken og rett I fanget på nissemor langt utpå morran 1 juledag.
Nå går det nesten som en lek. Når han følger de polare jetstrømmene.

Selvfølgelig hender det ennå at han får “jetlag” når han passerer datogrensen og kan bli fryktelig trøtt. Men da gir han Rudolf beskjed om å ta over styringen sånn at han kan ta seg en høneblund bak I sleden. Da bare rugger han seg plass I mellom pakkene der I sleden.

Det hender da også noen uhell ved at en og annen pakke faller ut når han snur seg I søvne. Som den gangen en forsendelse med dildoer falt av og landet midt I ett nonnekloster ved de fransk alper.
Julen hadde aldri vært livligere I menigheten verken før eller etter.
Disse morssomme rørestavene som også brummet når de rørte I gryta, gjorde at det ble laget så alt for meget julegrøt.

Andre ganger hender det at nissemors tovede ullvotter faller av I varmere områder. Som dengangen en slik pakke havnet I portugal. Men som vi alle vet er slike ullvotter godt egnet til å vaske ut sorthinnen I buken på klippfisken. Dermed brukes den ennå flittig I mange ihuga klippfiskmiljøer.

Tollen spesielt I Australia kan være vrien. Nissefar glemmer av og til å krysse av for matvarer I skjemaet, slik at det hender han må avstå fra en pose julenøtter eller to.

På slikt vis kommer han seg rundt og er alltid tilbake ti åver tåll. Så vanker det en skål med julegrøt og julefreden senker seg.

God advent.