Ånkli mat

I dag må jeg atter en gang slå et slag for fiskemåltidet. Det var slik at i dag så måtte jeg steke noen kveiteskiver, ja selv på en søndag.

Dere vet når jeg vaks opp så var fisk på søndag som å banne i kjærka. Da hadde vi nærmest blitt"banket" med fisk hele uka, mandag til fredag og gjerne lørdag også.

Pappa kom drassende hjem med en eller annen fiskesortnesten daglig. Når jeg tenker etter er jeg egentlig kjempeglad for at pappa tvangsforet meg med fisk nesten 24/7.

Jeg har blitt en fiskeelsker selv og har ingenting i mot fisk hver dag på menyen.

Glad at pappa lærte meg å like kveite. Dra ut det lange beinet midt i kveitekotelletten og suge i seg fettet som ligger helt inntil margen Mmmm.....Trekke ut de små beina hvor finnene har sittet. Frotse i denne geleaktige delikatessen og sitte salig i blikket og nyte.

Hvilken arv pappa har etterlatt til meg. Det er bare for meg å minnes og dra nytte av hans gourmetvaner fra gamle dager.

Som om ikke det var nok, så kom bestefar Olaf inn å tvinge i meg tran. Uhhh....æsj å fy tenker dere.

Bestefar var litt av en visjonær og visste hvordan han skulle få tran i guttongen.

I bestemors lille stekeform hvor hun pleide lage sin myteomspunnede kjøttpudding, oppi den helte han litt tran.

Deretter la han flatbrød nedi trana og helte "strøsukksfarin" over, som han vitset med morromannen fra Rorbua.

Dette hadde han meg å smake på. Jo det smakte faktisk bedre enn det både så ut som og hørtes ut som.

På det viset fikk guttvalpen i seg tran.

Nå skal jeg innrømme at det har ikke vært mange gangene jeg har prøvd denne retten i voksen alder. Men et artig minne er det nå uansett.

Mye rart har pappa presentert på matbordet men kobbesveiver som er svømmefinnene på selen eller kobben fikk han meg aldri å smake på. Dette forpestet hele huset og luktet som et trandamperi helt opp til skolen og "omdomshuset"som noen kalte det.

Pappa møtte seg selv i døra når jeg i voksen alder dro hjem taskekrabbe og åpnet skallet samt fant frem sitron og majones og en real loffskive.

Da satt pappa på andre siden av bordet å grøsset sånn at jeg så hårene røiste seg på armene og i nakken.

Takk for sist pappa.

Glad for du likevel lærte meg like"ånkli" mat.

Sjalabais og ha en fortsatt fredlig søndag.