Sånn rundt 1981 mens jeg tok min læretid som kokk ved Hotel Bristol ble jeg innhentet av kongens plikter og ble tvunget å iføre meg i grønne klær.
Det var slik at jeg etter militærtjeneste og pliktåret ved forsvarets stridsvognavdeling på Trandum og senere overføring til Skjold iindre Troms, ble rullet inn i heimevernet.
Dette åket som hang etter meg hvor enn jeg flyttet i landet. Det var den gang heimevernet alltid kalte på deg og skulle ha deg inn på øvelse minst en uke i året.
Så også denne gangen plumpet det et innkallingsbrev i postboksen min borte på hybelhuset ved Ankertorvet.
Studentsamskipnaden hadde satt opp denne svære blokka rett over gaten ved Oslo legevakt, like ved Akerselva og all trafikken fra de narkomane og hjemløse.
Jeg snublet rett som det var over en sovende uteligger på kveldene på tur hjem etter vakt ved hotellet. De snek seg ofte inn i gangen før døren smalt igjen når en beboer smatt inn gangen. Så slo de av belysningen og man snublet over noe mykt som lå avstumpet innenfor døren. Kunne være litt "spooky" noen ganger.
Så altså denne innkallingen.
Du er innkalt til øvelse på Lutvannet leir mandag kl ditt og datt. Alt militært utstyr medbringes.
De første årene jeg var innrullert i heimevernet hadde vi med oss hjem en oppakning med militært utstyr som en hver fremmedlegionær skulle misunne oss.
Tungt og volumiøst . For en student på minimal hybelfasilitet tok dette utstyret opp all garderobeplass.
Sekken med hjelm og gassmaske samt klesutrustning for allslags vær og sovepose av type vadmel. Våpen og ammunisjon. Marsjstøvler hengende i skolissene uttapå sekken. Kokekar og bestikk
Matrasjon bestående av den velkjente "dau mann i boks". Noe snurringlignende guffe av høyt energiinnhold. En pakke med noen harske kjeksbiter som vaks i munnen og ble bare mer og mer volum ettersom du tygde.
Matrasjoner nok til at du skulle klare deg på egenhånd de første par dagene ved en "skarp" situasjon.
Så denne Lutvannet leir. Dette var for meg med litt ærefrykt. Lutvann var jo kjent som utklekkingsanstalt for militært etterretningspersonell og språkutdanning.
Heimevernsdistrikt01 som også holdt til her var stedet jeg skulle møte opp.
Jeg hadde akkurat meldt min ankomst og fått en matbit.
Iskallen dundret denne låta "Video killed the radiostar",som akkurat hadde blitt sluppet av MTV og jeg hadde fått på hjernen.
Plutselig står det en ordonans foran meg. Denne melder at jeg må stille på rulleførers kontor. Hva i svarte tenker jeg.
Dette kontoret med dunkel atmosfære. Dekorert med kart på veggene, tungevåpenskjold og en globus i hjørnet. Svært skrivebord med en korpulent offiser og brystkassa fylt med salat. Militære dekorasjoner og skuldra full av stjerner.
Oberst visstnok.
Bare dette å bli innkalt av en offiser såpass høyt oppe i systemet gjorde at hårene i nakken begynte å reise seg.
Glemte nesten i forskrekkelsen å løfte neven til panna.
Denne begynte straks å intervjue meg om opphav, hjemsted. Jeg tenkte igjen, hva fan er dette.
Han kjente visstnok både min far og min mor.
Denne oberst Bye hadde visst giftet seg med hun fra Rastaby.
Rastaby, en liten plett på neset ved utløpet til lilleskreifjord. Et av mine barndoms paradiser der det bodde noen unger jeg pleide leke sammen med.
Disse barna hadde en tante som tidlig fikk utferdstrang og endte opp i og slo seg ned der innerst i bygda vi kaller Oslofjordbotn.
Liten verden sier jeg.
Tilminne om Igny.