Jeg vet ikke med deg, men jeg har alltid vært fascinert av uttrykket å slå inn åpne dører.
Det beskriver noe så unødvendig at det nærmest blir poetisk – som å sette på seg redningsvest etterat man har svømt i land.
Likevel ser vi denne aktiviteten overalt!
På arbeidsplasser, i politikken, på internett – ja, til og med hjemme ved kjøkkenbordet.
Faktisk mistenker jeg at Norge har verdensrekord i denne øvelsen. La oss ta en nærmere titt.
Politikere elsker å slå inn åpne dører. Tenk deg en pressekonferanse der en alvorlig minister stiger frem og sier:
– "Vi mener det er viktig at folk har tilgang til rent drikkevann."
Ja, det er en banebrytende innsikt. Vi har virkelig ventet på en avklaring her. Det er jo ikke slik at folk flest foretrekker brunt myrvann med et hint av sump.
Og når valget nærmer seg, kommer de store dørsparkerne:
– "Vi må satse på skole og helse."
Godt å høre! Hadde vært skremmende om noen gikk ut med programmet: "Vi mener skoler og sykehus bør stenges, sånn at folk får herdet seg."
Vi ser det stadig i forskningsverdenen også. Overskrifter som:
Tenk at det måtte doktorgrader og store
forskningsmidler til for å finne ut dette! Kanskje jeg også kan få støtte til å forske på om folk flest liker kake bedre enn knekkebrød?
Så har vi de små øyeblikkene i dagliglivet. Som når du har snudd hele huset på hodet for å finne bilnøklene, og noen kommer og sier:
– "Du må legge dem på et fast sted."
Å, ja! Hvorfor har jeg ikke tenkt på det før? Jeg må jo ha vært klin gæren som har kastet dem vilkårlig ut av vinduet hver dag.
Eller når du ligger på sofaen, småsyk, og noen bemerker:
– "Du burde hvile litt."
Nei, du sier ikke det! Jeg hadde egentlig tenkt å bestige Galdhøpiggen i dag, men dette var en revolusjonerende tanke.
Sosiale medier er jo en parade av folk som slår inn åpne dører. Kommentarfeltene flommer over av livsvisdom som:
Takk! Det er som om noen har funnet opp hjulet på nytt – i slow motion.
Så, hva har vi lært? Jo, at å slå inn åpne dører er en eldgammel tradisjon, dypt forankret i samfunnet.
Vi gjør det alle sammen – politikere, forskere, hverdagsfilosofer og tastaturkrigere.
Men kanskje vi av og til kan sjekke om døren faktisk er åpen før vi svinger til med en kraftig spark? Det hadde spart oss for mye tid – og sikkert noen ødelagte tær.